Rar dag...

Å føle andres følelser, eller det å være en empat :
Her er litt informasjon og diskusjon om dette evnet.
Du må være registrert bruker for å kunne skrive her inne.
Alle kan lese.

Moderator: Asbjørn

Svar
Brukeravatar
Laila
Innlegg: 381
Registrert: 18. august 2008 19:57

Rar dag...

Legg inn av Laila » 13. november 2008 23:03

Dagen startet sånn som den bruker å gjøre, våknet opp til vekkeklokka rundt halv sju, sto opp og satte på kaffen før jeg vekket Marie. Kjørte henne på skolen, etter en skikkelig kosestund, som seg hør og bør om morgenen. Kom meg hjem igjen, og ble med ett så veldig sliten. Så jeg gikk og la meg ned på senga, skulle meditere litt hadde jeg tenkt, rense litt i chakraene, siden det var en stund siden jeg hadde gjort det. Jeg sovnet midt under meditasjonen, men det hadde jeg tatt høyde for, hadde hatt på alarmen på mobilen slik at jeg skulle våkne opp i tide til å få gjort litt jobb i dag også. Plutselig ble jeg veldig bevisst på at jeg sov, og at jeg måtte våkne. Måtte kjempe meg våken, klarer ikke beskrive det på noen annen måte. Rett etterpå at jeg har våknet ringer telefonen. Det er ei dame som har fått mitt telefonnummer av en bekjent, det er om å gjøre om jeg kan hjelpe henne. Hun har helvetesild og masse smerter, er helt fortvilet. Jeg sier til henne at jeg ikke har anledning i dag, men at jeg kan ta meg en tur til henne i morgen tidlig etter at jeg har kjørt Marie på skolen. Etter at jeg la på fikk jeg masse skjelvinger, og begynte å føle meg mer og mer rar, uten at jeg reflekterer noe mer over det enn akkurat det. Værre og værre blir det ut over dagen, klump i halsen, iblandet masse frustrasjon. Teit som jeg er, tenkte jeg selvfølgelig ikke over at dette ikke var mitt, og mer og mer frustrert ble jeg. Det toppet seg da jeg snakket med min beste venn, dessverre gikk den frustrasjonen ut over han (jeg har ringt til han og forklart situasjonen senere i kveld, og bedt om unnskyld, og fikk beskjed om å bare legge det vekk, heldigvis) Så kom tida jeg skulle kjøre Marie til drilløvelse, og jeg skulle tilbake. Da hørte jeg en damestemme, akkurat samme stemme som damen som hadde snakket med meg på telefonen, og hun sa "Laila, hjelp meg, jeg har så vondt." Så jeg satte igang med å sende til henne der og da. Heldigvis trenger jeg ikke noe konsentrasjon for å sende, jeg bare ber om å koble på og sende til den det gjelder, og det skjer av seg selv. Derfor kan jeg sende, i alle fall generell healing, også mens jeg kjører bil. Straks jeg hadde sendt til henne var jeg med ett mye bedre, frustrasjonene var så og si vekk (Det vil si at det bare var mine som var igjen).

Dette er noe som har lurt meg gang etter gang, jeg burde virkelig forstått at det var andre sitt jeg tok inn. Denne damen har jeg aldri noen sinne snakket med før, men opplevelsen i ettermiddag viser meg at hun har en viss grad av evner selv også. Når jeg er sliten og har masse å gjøre så er det ikke alltid like lett å skille hva som er sitt eget og hva som kommer fra andre. Og jeg har beskyttet meg i dag, men det er ikke alt som skal stenges ute. Det som irriterer meg er at jeg gang på gang går på limpinnen, tar det på meg som mitt eget. For det går an å ta inn uten å overta. Så var det vel meningen at jeg skulle føle det slik som hun gjorde. Jeg kommer til å si til henne i morgen at jeg hørte henne, og at jeg har sendt litt til henne, hun var egentlig ute etter fjernhealing, men jeg følte så sterkt for at jeg skulle møte henne personlig, så derfor avtalen i morgen tidlig.

En annen sak er det jo at han som ga henne telefonnummeret har sagt at jeg er sjaman. Healer kan jeg gå med på, men er nok et godt stykke fra å kunne kalle meg sjaman ennå. Hva de kaller meg får være opp til dem, men jeg kommer til å presisere det. For jeg vil på ingen måte ta jobben til en som virkelig er sjaman, utgi meg for å være noe jeg ikke er. Det er mer enn nok av dem som gjør det allerede!
Min vei er innenfor sjamanismen :) Tromma leder meg :)

Brukeravatar
Asbjørn
Forumadministrator
Innlegg: 692
Registrert: 12. august 2008 18:07
Sted: Florø
Kontakt:

Re: Rar dag...

Legg inn av Asbjørn » 14. november 2008 13:50

Sjaman-lærling kansje ?

Akkurat som når du bestiller en elektriker, kommer det ofte en lærling og gjør jobben ? ;-)
(og som oftest ; jobben blir gjort !)


Dersom jeg skal beskrive deg, Laila, blir det som sjaman !
Fordi du er så "inngrodd" i det etterhvert at . . . ja du skjønner hva jeg mener ;-)

Healere er det mange av her inne, men det er du som er "sjamanen vår" ;-)

Om du ikke er fullt utlært - noe du aldri vil bli her på jorda , så har du allerede store kunnskaper !
Ikke undervurder deg selv !

SÅ kansje du skal kalle deg sjaman cand ? ;-)
hehe

Snakkes !

A
Admin



mvh Asbjørn !
Skype Me™!
Image

Brukeravatar
Hege P
Innlegg: 860
Registrert: 10. september 2008 13:08
Sted: Østlandet
Kontakt:

Re: Rar dag...

Legg inn av Hege P » 14. november 2008 14:57

Du er nok ikke langt unna å kunne kalle deg sjaman nei.,jeg tenker
på sjamanisme når jeg tenker på deg..

Det at du har så stor respekt for å vente med å kalle deg det,
viser jo at du er ekte..


Du er så flink atte vennen min :knuseklem
Hege P
http://www.liveinyourlight.com/
Reconnective healing og the reconnection

There are two way's to live your life..
One is though nothing is a miracle..
The other is as though everything is a miracle..
~Albert Einstein~


:under_stjernene

Brukeravatar
Laila
Innlegg: 381
Registrert: 18. august 2008 19:57

Re: Rar dag...

Legg inn av Laila » 14. november 2008 18:45

Blir det nok en dag skal dere se :) Healingen i dag gikk bra i alle fall, dama var merkbart bedre da jeg dro derfra. Ga henne både "tradisjonell" healing og healing med tromma, men da kom mannen hennes inn, sur som bare det, og spurte om det var nødvendig... Hun bad han om å pelle seg ut og ikke forstyrre :bigsmile Hvem som kom etterpå og lurte på om han også kunne få healing var nettopp mannen hennes, for han så jo at det virket på henne. Ansiktsfargen kom tilbake, og hun klarte faktisk å gå sånn noen lunde uten smerter. Er så godt når man kan være med og virkelig utgjøre en forskjell :heart21 De man kommer borti som healer er gjerne de som har prøvd ALT annet uten hell. Du er som det siste halmstrået som de klamrer seg til, et lys i mørket som de strekker seg mot. Dette er i alle fall for meg nok til at jeg føler meg temmelig ydmyk i jobben.

Men nå er jeg sliten i hodet. Skal slappe av, kanskje ta en meditasjon for min egen del, og ellers fylle på med ny kraft :) Så er det på`n igjen i morgen.
Min vei er innenfor sjamanismen :) Tromma leder meg :)

Brukeravatar
Hege P
Innlegg: 860
Registrert: 10. september 2008 13:08
Sted: Østlandet
Kontakt:

Re: Rar dag...

Legg inn av Hege P » 14. november 2008 18:57

Kjempebra Laila..

Hent deg inn litt nå, og kos deg :bighug
Hege P
http://www.liveinyourlight.com/
Reconnective healing og the reconnection

There are two way's to live your life..
One is though nothing is a miracle..
The other is as though everything is a miracle..
~Albert Einstein~


:under_stjernene

Svar