Tja, hvis utseende bestemte hvem som var alternativ eller ikke så sliter jeg nok litt... For tiden har jeg langt, svart, flagrende hår, men det var ikke meningen det skulle bli sånn. Byttet i sin tid hårfarge med min nabo, uten å være klar over at det var permanent hårfarge. Så jeg måtte bare fortsette å farge. Nå er det jo de fleste som sier at jeg kler å ha det svarte håret, men egentlig er det nøttebrunt, og jeg begynner å få lyst til å farge det tilbake til sin opprinnelige farge. Men det er vel noen som reagerer da også, på grunn av mine mørke øyenbryn... hmmm. Hva som ikke synes utenpå, hvis jeg ikke velger å vise det da, er mine til dels store tatoveringer. en liten ørn og en alt annet enn liten ulv på ene armen, en drømmefanger på den andre. Skjerf har jeg ikke, hverken lilla eller noen annen farge, men jeg har smykker. Ett tar jeg aldri av fordi jeg har fått det av min aller beste venn. Ett er av en runebomme, kjøpt på Tromsø museum i sommer. Ett indianskinspirert med treperler, turkiser og rød korall fikk jeg for et par uker siden som takk for at jeg hjalp ei venninne av meg. Og ikke å forglemme amuletten min, som har vært til stor hjelp. Poenget mitt? Alternative mennesker kommer i alle former og fasonger. Man kan vanligvis ikke se det utenpå, hvis ikke personen selv velger å vise det. Jeg kan love deg at for et par år siden var jeg ei som gjemte seg bort i mengden mennesker, ei andre vanligvis ikke ville spandert et ekstra blikk på engang. Jeg slo blikket ned hvis noen skulle være så uheldig å kaste et blikk i min retning, i det hele tatt, gjemte meg bort. Nå er ståa en helt annen, selvtilliten likeså. Det gjør meg ingenting lenger å gå på butikken iført en topp med DYP utringning, vil folk glo er det deres problem. Og lilla er en nydelig farge, yndlingsfargen til min mor.. Som egentlig ikke kunne kalles alternativ, ikke utad i alle fall.
Jeg har et poeng til slutt her, og det er at alle må få være den de er, alternativ eller ikke alternativ. Du skal vite at før i tiden var det dette som var det normale, det var slike ting som avgjorde om man overlevde eller ikke. Så hva kan egentlig kalles alternativt? I min verden er også A4-tilværelsen et alternativ, men ikke et alternativ jeg vurderer.
Håper jeg ikke har "herpa" tråden din nå med mine strøtanker, i såfall var det ikke meningen. Synes det er flott at du tør være den du er, og i dag er det jo mer akseptert å være annerledes også. Man kan på sett og vis si at det alternative har blitt litt trendy, hvis man kan tenke i de baner.
Til alle dere som tør gå ut, kle seg som en føler, si det en mener og være den de er... jeg heier på dere. Stå på, det er faktisk ikke farlig å stå fram som alternativ. Litt nervepirrende til å begynne med, og noen vil alltid riste på hodet og si at du har klikket, men de skal du dr... i

De som er dine venner vil stå på din side uansett, hvis ikke er de ikke skikkelige venner!
Stor klem fra Laila
