Alternativ? Jeg?

Her er plassen for å kunne skrive dikt, fortellinger, osv du vil dele med alle som ønsker å lese !
Leseadgang for alle ( også gjester og søkemotorer ), reg bruker for å skrive !

Moderator:Asbjørn

Svar
Brukeravatar
Merete
Innlegg:278
Registrert:02. november 2008 20:34
Sted:Sør Trøndelag
Alternativ? Jeg?

Legg inn av Merete » 10. november 2008 21:17


Alternativ? Jeg?
Ja, jeg er nok desverre det...

Sitter og nikker gjenkjennende med store nikk og et salig smil, når jeg er på foredrag.
Kler meg gjerne i lilla, og ihvertfall lilla skjerf.
Går med krystallpendel rundt halsen.
Ser nok utrolig fredsommelig ut. :engel:
Spiser minst mulig kjøtt, og gir høylytt uttrykk for det, slik at alle får det med seg.
Leser masse alternative bøker og blader,
og viser tydelig frem forsiden til personen som sitter ved siden av meg.

Hmmm... Er jeg villig til å endre på noe av det?
Tja, kanskje jeg skulle slutte å nikke gjenkjennede ihvertfall. :booty
Og heller prøve å lytte med hele meg. Kanskje jeg lærer noe nytt også?
Men det lilla skjerfet er jo så godt, at det blir ikke byttet ut...ihvertfall ikke denne uka.......tror jeg... :lykk
Og kanskje jeg skal gå over til å lese Allers istedet?

Ja; taim will shåw, som vi sier på godt trøndersk...

:1





Det gjelder å ha mot til å være den man er. Og ikke miste motet fordi man er den man er.

- Salon Gahlin

Brukeravatar
Laila
Innlegg:381
Registrert:18. august 2008 19:57

Re: Alternativ? Jeg?

Legg inn av Laila » 10. november 2008 21:54

Tja, hvis utseende bestemte hvem som var alternativ eller ikke så sliter jeg nok litt... For tiden har jeg langt, svart, flagrende hår, men det var ikke meningen det skulle bli sånn. Byttet i sin tid hårfarge med min nabo, uten å være klar over at det var permanent hårfarge. Så jeg måtte bare fortsette å farge. Nå er det jo de fleste som sier at jeg kler å ha det svarte håret, men egentlig er det nøttebrunt, og jeg begynner å få lyst til å farge det tilbake til sin opprinnelige farge. Men det er vel noen som reagerer da også, på grunn av mine mørke øyenbryn... hmmm. Hva som ikke synes utenpå, hvis jeg ikke velger å vise det da, er mine til dels store tatoveringer. en liten ørn og en alt annet enn liten ulv på ene armen, en drømmefanger på den andre. Skjerf har jeg ikke, hverken lilla eller noen annen farge, men jeg har smykker. Ett tar jeg aldri av fordi jeg har fått det av min aller beste venn. Ett er av en runebomme, kjøpt på Tromsø museum i sommer. Ett indianskinspirert med treperler, turkiser og rød korall fikk jeg for et par uker siden som takk for at jeg hjalp ei venninne av meg. Og ikke å forglemme amuletten min, som har vært til stor hjelp. Poenget mitt? Alternative mennesker kommer i alle former og fasonger. Man kan vanligvis ikke se det utenpå, hvis ikke personen selv velger å vise det. Jeg kan love deg at for et par år siden var jeg ei som gjemte seg bort i mengden mennesker, ei andre vanligvis ikke ville spandert et ekstra blikk på engang. Jeg slo blikket ned hvis noen skulle være så uheldig å kaste et blikk i min retning, i det hele tatt, gjemte meg bort. Nå er ståa en helt annen, selvtilliten likeså. Det gjør meg ingenting lenger å gå på butikken iført en topp med DYP utringning, vil folk glo er det deres problem. Og lilla er en nydelig farge, yndlingsfargen til min mor.. Som egentlig ikke kunne kalles alternativ, ikke utad i alle fall.

Jeg har et poeng til slutt her, og det er at alle må få være den de er, alternativ eller ikke alternativ. Du skal vite at før i tiden var det dette som var det normale, det var slike ting som avgjorde om man overlevde eller ikke. Så hva kan egentlig kalles alternativt? I min verden er også A4-tilværelsen et alternativ, men ikke et alternativ jeg vurderer.

Håper jeg ikke har "herpa" tråden din nå med mine strøtanker, i såfall var det ikke meningen. Synes det er flott at du tør være den du er, og i dag er det jo mer akseptert å være annerledes også. Man kan på sett og vis si at det alternative har blitt litt trendy, hvis man kan tenke i de baner.

Til alle dere som tør gå ut, kle seg som en føler, si det en mener og være den de er... jeg heier på dere. Stå på, det er faktisk ikke farlig å stå fram som alternativ. Litt nervepirrende til å begynne med, og noen vil alltid riste på hodet og si at du har klikket, men de skal du dr... i :bareraeva De som er dine venner vil stå på din side uansett, hvis ikke er de ikke skikkelige venner!

Stor klem fra Laila :)
Min vei er innenfor sjamanismen :) Tromma leder meg :)

Eva
Innlegg:310
Registrert:04. oktober 2008 10:01

Re: Alternativ? Jeg?

Legg inn av Eva » 10. november 2008 22:15

Jeg må være gal, men de gale har det godt. Jeg har det tipp topp med og få lov til og være meg! Er ganske så trygg på meg selv, enten om jeg er alternativ eller ikke. Det er en stor feil å sette mennesker i bås, det beste er om alle er seg selv på godt og vondt. Jeg går ikke med tatoveringer på kroppen, men misunner Laila sine for de er flotte!
Kler meg i klær som jeg føler meg vel i, og yndlingsplagget er nok dongeribuksa og en pen topp. Om den er utringet eller ikke bryr jeg meg ikke om, hovedsaken er at man føler seg vel i plagget man velger. Om halsen pleier jeg å ha et sort/hvitt Arafat skjerf, mens han brukte den på hodet. Kjøpte den av en kjekk egypter da vi var på ferie i Kairo..
Om halsen bærer jeg et smykke i sølv som er kjøpt på Kreta i sommer med gresk skrift som betyr "Evig liv" men visste det ikke da fikk rede på det etterpå.

Er veldig glad i fargen blått, men egentlig kler jeg meg etter humøret. Tror jeg er ganske så skravlete av meg, så spør Laila! :wx Håret mitt ble fikset i dag, nå er det mørkebrunt og rødt.. :eek Tror jeg sjokkerer de fleste damer på min alder..Det viktigste er: Slipp barnet i deg fram... :bra

Svar